|
|
Henrik Ibsen ble fшdt i Stockmansgеrden i Skien og tilbrakte en del av sin barndomstid pе gеrden Venstшp etter at faren var gеtt шkonomisk fallitt. I 1843 ble han apotekerlжrling i Grimstad. Der skrev han satiriske og elegiske dikt i tidens stil. I 1849 skrev han sitt fшrste skuespill, en femakters tragedie pе vers, Catilina, som ble utgitt i 1850 under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Kжmpehшjen ble skrevet samme еr, og var det fшrste stykke av Ibsen som ble oppfшrt. Stykket ble allikevel ikke utgitt fшr senere. Han oppholdt seg i Christiania i perioden 1850-51 for е ta artium. Der fikk han viktige inntrykk fra samvжret med P. Botten-Hansen og Vinje. Sammen utga de i 1851 ukebladet Andhrimner, hvor den aktuelle satiren spilte en vesentlig rolle. I perioden 1851-57 var han tilsatt som teaterdikter og instruktшr ved Det norske Theater i Bergen.
Mens han bodde i Bergen skrev han skuespillene Sancthansnatten (skrevet i 1852), Fru Inger til Шsteraad (skrevet i 1854, utgitt i 1857), Gildet paa Solhoug (skrevet i 1855, utgitt i 1856), og Olaf Liljekrans (skrevet i 1856). I alle disse skuespillene, som Ibsen hentet stoffet til fra folkeviser, sagn eller historien, kan man finne motiver som hшrer til de sentrale i diktningen hans. Fra 1858 var han artistisk direktшr for Kristiania Norske Theater. I 1858 skrev han det historiske skuespillet Hжrmжndene paa Helgeland. Kongs-Emnerne kom i 1863, som ved siden av Bjшrnsons Sigurd Slembe regnes for е vжre hovedverket i norsk historisk diktning fra denne tiden. Henrik Ibsen giftet seg med Suzannah Thoresen (1836-1914) i 1858. I еrene etter skrev han idйdiktet "Paa Vidderne" (1859) og skuespillet Kjжrlighedens Komedie (1863).
Еrene i Christiania var vanskelige for Ibsen. Redningen kom da venner av ham, med Bjшrnson i spissen, fikk samlet inn penger for е fе ham til Italia i 1864. Det var starten pе Henrik Ibsens 27 еr lange eksil, dels i Italia, dels i Tyskland. Et stort idйdrama om en hovedskikkelse i antikkens historie, Julian, ble pеbegynt, men fшrst fullfшrt i 1873: Kejser og Galilжer. "Den episke Brand", et stшrre episk-lyrisk dikt, fшrte videre til versedramaet Brand (1866), som ble hans fшrste store suksess som dikter. Allerede еret etter, i 1867, hadde Ibsen ferdig et annet stort verk: Peer Gynt. Ibsen hadde i 1868 slеtt seg ned i Dresden, og bosatte seg sе i Mьnchen i 1875. I 1869 kom lystspillet De unges Forbund. Dramaet Samfundets stшtter (1877) satte ved hjelp av en realistisk stil "Problemer under Debatt". Men det store gjennombruddet for det realistiske dramaet fikk Ibsen fшrst med Et dukkehjem, som kom i 1879. Hans to neste realistiske samtidsdramaer, Gengangere (1881) og En folkefiende (1882), ble begge suksesser. Ibsen ble nе en internasjonalt kjent forfatter, som ble oversatt og spilt i en rekke europeiske land. De neste skuespillene kalles ofte symbolske dramaer fordi handlingen i stykkene dreier seg bort fra det hverdagsrealistiske og polemiske og mer mot psykologiske, eksistensielle problemer uttrykt gjennom symboler. Det fшrste av disse dramaene var Vildanden (1884). Sе fulgte Rosmersholm (1886) og Fruen fra havet (1888). Hedda Gabler (1890) ble Ibsens siste stykke fra landflyktigheten. I juli 1891 brшt Ibsen opp fra sitt eksil og ble bofast i Christiania. Kunstnerens skaperambisjon, selvprшvelse og livsnederlag stеr i sentrum for den siste fasen av hans forfatterskap: Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896) og den dramatiske epilogen Nеr vi dшde vеgner (1899). Hans Digte, som ble samlet og utgitt i 1871, viser at han ogsе pе lyrikkens omrеde var en mester. Henrik Ibsen dшde i Christiania 23. mai 1906 etter at sykdom i flere еr hadde gjort det umulig for ham е skrive. |