60 utenlandske kvinner har det siste året fått oppholdstillatelse i Norge etter å ha blitt mishandlet av samboer eller ektefelle eller fordi retur til hjemlandet etter et samlivsbrudd ville bringe henne i urimelige vanskeligheter.

 

Utlendingsdirektoratet (UDI) kan for første gang presentere tall for hvor mange kvinner som har fått opphold i Norge etter denne spesielle bestemmelsen i utlendingsforskriften. Kvinnene som fikk bli landet, hadde vært mindre enn tre år i Norge. De oppfylte dermed ikke de normale vilkårene for opphold.

Avslag

I de siste seks månedene i 2003 ble det behandlet 40 slike søknader. 33 ble innvilget, syv ble avslått. I tillegg ble det gitt én oppholdstillatelse etter anke til Utlendingsnemnda.

I første halvår i år ble det behandlet 46 saker. 26 ble innvilget, 16 ble avslått og fire saker ble henlagt eller trukket.

UDI-statistikken skiller ikke mellom hvor mange som fikk opphold etter mishandling og hvor mange som ikke kunne reise hjem uten å stange hodet i en kulturell og sosial virkelighet som ikke aksepterer samlivsbrudd.

- Men ut fra min erfaring er det nok flere saker som omhandler mishandling enn de som påstår at de ville få urimelige levekår, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøhold i oppholdsavdelingen i UDI. - I noen saker kan også begge vilkårene foreligge, legger han til.

Statistikken sier heller ikke om det bare er norske menn kvinnene flykter fra. Men ektemannen har enten norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Norge. Kvinnene er kommet til Norge under bestemmelsene om familiegjenforening, og hun vil de i de fleste tilfellene ha giftet seg.

Ulike land

UDI ønsker ikke å fortelle hvilke land kvinnene kommer fra. Men i 2004 dreier det seg om 24 land. Det er ingen land som skiller seg ut. For enkelte av landene dreier det som ett eller to tilfeller. Det er frykt for at disse kvinnene skal kunne bli identifisert som gjør at UDI holder opplysningene tilbake.

Etter det Aftenposten kjenner har flere av kvinnene som har fått opphold være nødt til å flytte til nye steder og skaffe seg ny identitet for å slippe unna sin voldelige eksmann.

Ifølge Sjøholt fremstår ikke saksbehandlingen som spesielt komplisert. Det er politiet som forbereder sakene for UDI, gjennom å samtale med kvinnen. Det er ikke noe vilkår at eventuell vold er anmeldt til politiet. Det avgjørende for UDI er at kvinnens forklaring er troverdig.

- Retningslinjene sier at kvinnens forklaring skal legges til grunn, med mindre det foreligger klare holdepunkter for at den ikke er riktig. Det skal ganske mye til for at vi ikke legger kvinnens forklaring til grunn, sier Sjøholt.

Han har ikke noen forklaring på hvorfor det er gitt avslag i flere saker hittil i år enn i siste halvår i år. - Jeg antar at det kan være tilfeldige variasjoner.

Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, er glad for at UDI nå presenterer tall for dette problemet, men hun synes antall avslag i år er urovekkende høyt fordi listen for opphold i slike saker, skal være lav.

- Det er grunn til å stille spørsmål ved om politiet har fått frem all relevant informasjon i sakene, sier Smaadahl. Hun mener kvinnene burde hatt rett til en bistandsadvokat, blant annet fordi mange utenlandske kvinner har vanskelig for å fortelle om slike overgrep.

- Vi har også sett tilfeller hvor det har vært vanskelig å få dokumentert psykiske overgrep, sier Smaadahl.

Hege Storhaug i Human Rights Service mener derimot at det må stilles strengere krav når kvinner skal søke opphold på dette grunnlaget. - Det må være et krav at kvinnene har anmeldt saken til politiet. Hvis ikke, blir dette en lettvint måte å skaffe seg opphold på, sier hun.