|
|
символы властиПринцесса Ingrid Alexandra получила собственную монограмму
Как и положенно царственным особам , сегодня юная принцесса получила собственную монограмму.Дизайн монограммы придумала Королева, это её хобби, а графику исполнил Øyvind Rauset .
Символы Королевской Власти
|
Riksregalier er en felles betegnelse for kongemaktens verdighetstegn. De norske riksregaliene består blant annet av tre kroner, to septre, to riksepler, rikssverd og salvingshorn. Da Carl III Johan besteg tronen i 1818, var det klart at han skulle krones i Nidarosdomen i Trondheim, slik Grunnloven bestemte. Norge manglet regalier, men før Stortinget hadde tatt stilling til hvordan dette skulle ordnes, hadde Kongen løst spørsmålet. For egne midler hadde han bestilt krone og annet utstyr til kroningen. I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven. Kong Haakon VII og Dronning Maud er det siste norske kongepar som er kronet, men både kongekronen og dronningkronen sto sentralt ved Nidarosdomens høyalter da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i 1991. Riksregaliene oppbevares i Nidaros Domkirke i Trondheim og stilles ut i kirkens Nordre Vestfrontkapell. Til regaliene regnes også Riksbanner og kroningskåper, men disse er ikke utstilt. Regaliekommisjonen som består av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Biskopen i Nidaros og Skattefogden i Sør-Trøndelag, har ansvar for tilsynet av kronregaliene.
| |
|
|
Kongekronen
Kongekronen er utført i gedigent gull av den svenske gullsmeden Olof Wihlborg i 1818. Kronen som veier 1,5 kilo, består av ametyster, krysopraser, en topas, en åttekantet alexandritt og perler. Midt foran er det en stor oval grønn turmalin som skal ha vært en gave til kongen fra den brasilianske konsulen i Stockholm. Fire av gullbøylene er flate og formet som eikeblader, mens de resterede fire gullbøylene ser ut som laurbærblader. Den purpur-røde fløyelspullen er dekorert med små kroner og 50 perler. På toppen er det en globe i blå emalje med gullstjerner. Øverst et kors av seks ametyster. |
 |
| |
|
|
Kongens rikseple
Rikseplet symboliserer jordkloden og stammer fra hellensk tid. Korset på toppen symboliserer Kristi overherredømme. Den norske kongens rikseple er laget i Stockholm i 1818 og består av forgylt sølv. Globen er delt i to av et rosedekorert bånd i gull. Øverste halvdel er delt av et tilsvarende bånd. På toppen står et rikseple i miniatyr med et siselert latinsk kors. |
 |
| |
|
|
Kongens septer
Septeret - en utsmykket stav - symboliserer kongens verdslige makt. Den norske kongens septer er laget av gullsmed Erik Adolf Zethelius i 1818. Det 75 cm lange septeret er utført i forgylt sølv og dekorert med små roser som på rikseplet. Ornamentikken i toppstykket består av eikeløv og laurbærblader. |
 |
| |
|
|
Rikssverd
Rikssverdet skal ha blitt båret av Kong Carl John under slaget ved Leipzig i 1813. Det sies at kongen fikk sverdet i gave av Napoleon da han var fransk marskalk og fyrste av det lille italienske fyrstedømmet Ponte Corvo. Det er bare klingen som kan ha tilhørt dette sverdet, og denne må ha blitt forandret da det skulle bli norsk rikssverd. Klingen er dekorert med motiver fra unionen: Det norske Riksvåpen og Sveriges "Tre Kronor". Grepet er fra samme tid som de øvrige regaliene, og knappen på toppen er formet som en eikenøtt. Sverdhylsteret (balgen) er dekorert med siselert eikeløv og innlagt perlemor. Sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo. |
 |
| |
|
|
Salvingshorn
Salvingen stammer fra Midt-Østen. Kristi salving var en kongeinnvielse. Historisk ble den som skulle krones, smurt med innviet olje i tinning, panne, bryst og håndledd. Denne seremonien under en kroning ble sett på som den viktigste, fordi monarken da fikk Den Hellige Ånds kraft til å bære byrdene som konge. Det norske salvingshornet er laget i Stockholm i 1818 og er i forgylt sølv. Det er i empirestil med enkel formgivning og raffinert sparsom dekor. Hornets lokk har håndtak formet som en eikenøtt, mens en liten kongekrone pryder spissen. |
 |
| |
|
|
Dronningkronen
Dronningkronen er som kongekronen en bøylekrone, og den er laget av gullsmed Erik Lundberg i Stockholm. Den er utført i sølv med en kraftig forgylling. Fatningene er i gull. Bøylene har et eikeblad nederst, og hver av dem har syv stener. I kroneringens øverste kant ligger det et perlebånd med 153 perler. Den purpur-røde fløyelspullen er formet som åtte blad med perlebroderte "nerver" med i alt 1578 meget små perler. Globen på toppen er blåemaljert. Korset på toppen består av ti perler. |
 |
| |
|
|
Dronningens rikseple
Dronningens rikseple er av forgylt sølv og laget av Erik Lundberg i Stockholm i 1830. Det er litt høyere enn kongens rikseple. Et bånd - dekorert med ametyster - deler eplet i to, og et tilsvarende bånd deler den øvre halvdelen i to. Et miniatyreple i blå emalje står på toppen. Det deles av et bånd med 30 små perler, og korset øverst dannes av åtte små perler. På kontinentet var rikseplet bare herskerens maktsymbol. I 1568 innførte den svenske kong Erik XIV en egen tradisjon, som også ble fulgt i Norge. Da kongens hustru, Karin Månsdatter, fikk regalier, ble hun også utstyrt med et rikseple. |
 |
| |
|
|
Dronningens septer
Dronningens septer er mer dekorert enn kongens og har ametyster ved håndtak og i toppstykket. Septeret er i forgylt sølv og er trolig laget samtidig med de øvrige av dronningens regalier. |
 |
| |
|
|
Arvefyrstkronen
Arvefyrstkronen er den eneste av Riksregaliene som er laget i Norge. Kronen er laget av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania (Oslo) i 1846, men er tegnet av Johannes Flintoe. Kronen er åpen og består av åtte takker som er smykket med gule topaser, grønne oliviner, fiolette ametyster og små perler. Alle takkene har en stor norsk perle ytterst. Gullarbeidet på panneringen, takkene og ornamentene mellom takkene består av bladverk utført av presset gull. Kronen er aldri blitt brukt. |
 |
| |
