Главная
norge
новости сайта
история
культура
традиции
викинги
язык
словарик
разговорники
королевство
норвегия сегодня
саамы
Новости UDI
факты
экономическое положение
дублинское соглашение
новости
линки: эммиграция
образование и работа
линки по теме
рабочая виза
документы
статистика UDI
беженство
visum til russland
виза
ПМЖ
гражданство
студентам
семья
консульства
гражданство - UDI линки
нью
деньги
моя норвегия
территория
статистика
100 лет
bazar
скандинавия
шпицберген
нобелевская премия
линки
Новости
Персонал
Гостевая
Контактная информация
 
  • Моя Казань
  • Портал развлечений
  • Подпишись на рассылку НОРВЕГИЯ
    E-mail:
    Сервис почтовых рассылок Russisk-Norsk
    E-mail:
    norsk.narod.ru
    Rambler's Top100
    UKSUS DATA GRUPPEN
    Rambler's Top100
    Caplex.no
    Телевидение
    Радио
    Курсы английского языкаКурсы английского языка on-line
    MultiKulti.Ru
    MSKD.RU - DownloaD - Ссылки на бесплатный и полезный Софт. Архив бесплатных, разнообразных, прикольных Игр. Большая Коллекция красивых русско-английских шрифтов. Скины для Winamp и др. Обзор программ и игр для скачивания. Подборка прикольных картинок. Каталог сайтов...

    Новости UDI

     ВНИМАНИЕ! ВСЕ МАТЕРИАЛЫ ПО UDI (документы,новости,ссылки и многое другое) НАХОДЯТСЯ ЗДЕСЬ.

    А здесь вы можете скачать некоторые из документов и разъяснений о визах, работе, социальной помоще и учёбе в Норвегии

               

    Ny statsborgerlov
    Ingress starter her Regjeringen har oversendt forslag til ny lov om statsborgerskap til Stortinget. Prinsippet om ett statsborgerskap videreføres. Foreldre skal likestilles når det gjelder å overføre statsborgerskap til barnet ved fødsel og barn får adgang til å søke statsborgerskap.
    - Statsborgerskapet skal synliggjøre hvor lojaliteten ligger, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg og foreslår at også ny lov bygger på prinsippet om ett statsborgerskap.
     
    Regjeringen foreslår at barn automatisk får statsborgerskap ved fødselen dersom mor eller far er norsk, uavhengig av om foreldrene er gift. Det foreslås at barn skal kunne få statsborgerskap etter søknad fra fylte 12 år. For personer som kommer til Norge som barn settes kravet til botid i Norge til 5 år.
     
    Det foreslås 7 års botid for å få norsk statsborgerskap. Botiden skal kunne opptjenes i løpet av en 10-årsperiode. Søkerens identitet må være avklart, og søkeren må fylle vilkårene for bosettingstillatelse etter utlendingsloven. Det foreslås innført et krav om at søkeren har deltatt i norskundervisning eller har nærmere bestemte kunnskaper i norsk eller samisk. Dette skal gjelde fra 1. september 2008.
     
    Prinsippet med ett statsborgerskap innebærer at søkeren må si fra seg, eller løses, fra annet statsborgerskap. Hvis søkeren kommer fra land som bare gir løsning etter at norsk statsborgerskap er innvilget, må søkeren dokumentere av vedkommende er løst innen ett år etter at norsk statsborgerskap er innvilget. Dersom søkeren ikke følger opp løsningskravet, vil det norske statsborgerskapet bli tilbakekalt.
     
    Norskfødte personer, men som ikke har vært bosatt i Norge i minst 2 år innen fylte 22 år, vil miste sitt norske statsborgerskap automatisk, med mindre de søker om å beholde det. Denne regelen gjelder bare for personer med dobbelt statsborgerskap.
     
    - Mitt ønske er at flest mulig utlendinger i Norge søker norsk statsborgerskap, og jeg foreslår at det innføres en høytidelig seremoni for nye, norske borgere. Denne kan arrangeres én til to ganger i året av Fylkesmannen, sier statsråd Solberg.
     
    Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) Om lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)

    Omgjøringsanmodninger på asylvedtak fremmet av lengeværende barn og barnefamilier

    Ingress starter her Stortinget har vedtatt at lengeværende barn og barnefamilier med endelig avslag på asyl kan søke om å få omgjort vedtaket.  Fristen for å fremme anmodning er 01.08.2004.

    Ordningen omfatter barn og barnefamilier som har hatt en total oppholdstid i Norge på 3 år eller mer, inkludert 1 år eller mer etter et endelig avslag i Utlendingsnemnda. Videre omfatter ordningen barn og barnefamilier i og utenfor statlige asylmottak.

    Omgjøringsanmodninger på asylvedtak sendes til Utlendingsnemnda (fax: 21 08 50 01). Sakene vil bli behandlet etter en midlertidig forskrift.
     
    Ordningen skal i henhold til Stortinget være en engangsforeteelse, og utgjør ikke et generelt amnesti for personene som omfattes av ordningen.

    Ny advokatordning vedtatt av Stortinget

    Ingress starter her  42 av Utlendingsloven ble 10. juni vedtatt endret av Stortinget. Endringen innebærer at fri advokatbistand for asylsøkere i 1. instans faller bort fra 1. januar 2005. Samtidig kommer søkeren til å få 5 timer fritt rettsråd dersom han/hun får avslag på sin asylsøknad og ønsker å klage. Dette er en økning på 2 timer i forhold til dagens ordning.  

    Som kompensasjon for bortfall av bistanden i 1. instans er det vedtatt at søkerne ved ankomst får et grundig informasjons- og veiledningsprogram gjennom en frivillig organisasjon.  De skal bl.a få tilbud om en utvidet individuell samtale med informasjonsmedarbeidere.
     
    UDI har utlyst en anbudskonkurranse på utforming og gjennomføring av informasjons- og veiledningsprogrammet. Informasjons- og veiledningsprogrammet skal gjøre søker i stand til på beste måte å presentere sin sak for utlendingsmyndighetene. I denne forberedende fasen skal søkeren få all relevant informasjon om asylsaksprosessen og veiledning om utfylling av egenerklæringen og gjennomføring av asylintervjuet.
     
    - Kvaliteten på bistanden til asylsøkerne tillegges stor vekt i den nye ordningen. I tillegg til et grundig informasjonsopplegg i 1. instans og økt advokatbistand i 2.instans, ønsker vi å legge til rette for nærhet mellom advokat og søker ved at regionkontorene oppretter regionale advokatlister for bistand til asylsøker.  Søker vil få tildelt en advokat i 2. instans som han/hun lettere kan møte personlig dersom det er behov for det, sier Anne Siri Rustad, Underdirektør i Asylavdelingen og prosjektleder for den nye advokatordningen.
     
    Rustad mener at mer tid og geografisk nærhet mellom advokat og søker kan øke kvaliteten på bistanden til søker.  - Ved bedre kontakt kan begge parter ha mulighet for å gå grundigere inn i klagesaken og få belyst den på en best mulig måte. Søker vil være trygg på at saken er framstilt riktig og saksbehandler vil få et godt beslutningsunderlag, avslutter Rustad.
     
    Klikk her for å gå til Innst.O.nr.93 på Stortingets nettsider.

     

    Publisert: 11.06.2004
    Sist oppdatert: 11.06.2004

    Justering av gebyrer for søknader om opphold og statsborgerskap

    Fra 14. juni 2004 blir gebyret økt fra 600 kroner til 800 kroner for å få behandlet en søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, fornyelse av slik tillatelse, eller ved søknad om bosettingstillatelse. Samtidig blir gebyret hevet fra 1000 kroner til 2000 kroner for å få behandlet en søknad om norsk statsborgerskap.

    Dagens unntak fra gebyrplikt skal fortsatt gjelde. Det kreves derfor ikke gebyr ved søknad om asyl, eller ved søknad om fornyelse av slik tillatelse til en utlending som er innvilget asyl eller som har opphold på humanitært grunnlag av flyktninglignende grunner.

    Det vil heller ikke være gebyr på søknader som gjelder barn under 18 år, eller for søknader etter EØS/EFTA-regelverket fra utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Det vil heller ikke bli avkrevd nytt gebyr om en søker klager på et vedtak.

    Kommunal- og regionaldepartementet har bestemt å heve gebyrsatsene for behandling av søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven. Gebyret må senest betales inn samtidig med at søknaden fremmes.

    Departementet finner det nødvendig å oppjustere dagens gebyrsatser i henhold til de faktiske administrative og økonomiske utgiftene som er forbundet med saksbehandling av søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven.

    De foreslåtte endringene av gebyrsatsene må også ses i sammenheng med nivået på gebyrsatsene i andre land.

    I Sverige er gebyret for å søke om statsborgerskap 1500 svenske kroner, mens gebyret for voksne som søker om arbeids- eller oppholdstillatelse er 1000 svenske kroner. For å søke om fornyelse av tillatelsene er gebyret det samme.

    I Finland tas det ca. 3400 kroner i behandlingsgebyr for søknad om statsborgerskap. For søknad om oppholdstillatelse tas det ca. 1400 kroner i gebyr og ca. 850 kroner for fornyelse. For søknad om arbeidstillatelse tas det ca. 1130 kroner i gebyr, og ca. 335 kroner for fornyelse.

    I Danmark kreves det et engangsbeløp på 1000 kroner for behandling av søknad om statsborgerskap. Søknad om tillatelser etter utlendingsloven kreves det ikke gebyr for, så lenge man søker fra Danmark. Søker man fra utlandet, vil den danske utenriksstasjonen kreve et administrasjonsgebyr. Avhengig av sakens kompleksitet vil dette variere fra 675 danske kroner til 1350 danske kroner.

     

    Pressemelding

    Nr.: 52/2004
    Dato: 27.04.2004

    Barn som har vært lenge i asylmottak

    Kommunal- og regionaldepartementet har instruert Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å prioritere saksbehandlingen av omgjøringsanmodninger fra barn og barnefamilier som har blitt værende i Norge i to år eller mer etter et endelig avslag på søknad om asyl. Omgjøringsanmodningene må fremmes innen utgangen av mai 2004.

    - Jeg ønsker ikke å innføre amnesti eller ordninger som gir en automatisk rett til fornyet saksbehandling etter et bestemt antall år for barn og barnefamilier, fordi dette vil kunne ha svært negative konsekvenser, sier kommunal og regionalminister Erna Solberg.
    Dette vil kunne medføre økt tilstrømming av barnefamilier uten beskyttelsesbehov, og at flere familier blir værende etter et endelig avslag. Disse barna utsettes derfor for et utilbørlig press og lang oppholdstid i mottak.

    Med dette initiativet ønsker jeg å legge til rette for at utlendingsmyndighetene kan vurdere om det er nye momenter av betydning i barnas situasjon, sier Solberg.

    Departementet har i henhold til utlendingsloven ikke anledning til å instruere om lovtolkningen, skjønnsutøvelsen eller utfallet av behandlingen av enkeltsakene. Departementet kan imidlertid instruere om prioriteringen av ulike grupper saker.

    ----------------------------------------------

    Gebyrfritak for nye EU/EØS borgere som søker arbeidstillatelse i Norge

    Ingress starter her Fra og med 1. april kan borgere av de nye EU/EØS landene søke om arbeidstillatelse etter nye overgangsregler. De som leverer inn søknad etter det nye regelverket er fritatt for gebyr, men søknaden vil ikke bli avgjort før 1. mai.

    Søker man imidlertid om arbeidstillatelse etter det gamle regelverket må man betale gebyr på kroner 600.
     
    Fra 1. mai 2004 blir Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta medlemmer av EU.
     
    Bakgrunn for gebyrfritak
    Hensikten med gebyrfritak er å unngå en strøm av henvendelser de første dagene etter utvidelsen av EU/EØS.  Siden den nye loven tidligst trer i kraft 1. mai, vil ikke myndighetene kunne fatte vedtak i disse sakene før denne datoen.
     
    Regjeringens forslag
    Regjeringen har varslet at den ønsker overgangsregler som begrenser den frie bevegeligheten for arbeidstakere i en periode. En proposisjon med forslag til nødvendige endringer av utlendingsloven ble lagt fram for Stortinget 19. mars. Hele dokumentet er tilgjengelig på Internettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet. Der vil man også kunne lese proposisjonen og høringsuttalelsene.
     
    Forslaget innebærer at overgangsordninger skal gjelde for arbeidstakere fra de nye medlemslandene unntatt Kypros og Malta. Dersom Stortinget vedtar lovendringene vil endringene tre i kraft samtidig som EU/EØS utvides 1. mai.
     
    Tredjelandsregelverket
    Behandlingen av søknader om arbeidstillatelse for personer som ikke er medlem av EU/EØS behandles etter regelverket for tredjelandsborgere. I dag betaler disse kroner 600 i gebyr for å få behandlet sin søknad. De som ønsker en søknad behandlet etter tredjelandsregelverket, kan få det. Disse søknadene vil ikke stilles i bero i påvente av regelendringene, men søknader som ikke er behandlet innen 1. mai, vil bli behandlet etter de nye overgangsreglene.

    Vil ha amnesti for barnefamilier /планируется амнистия для семей с детьми

    Skrevet av: Åste Dahle
    Publisert: 12. mars 2004 17:43

    LILLEHAMMER (P4)   Barnefamilier som har bodd mer enn tre år på asylmottak, må få amnesti.
     планируется амнистия для семей с детьми проживших в муттаках более трех лет
    Dette forslaget ble fremmet av Senterpartiets Rune Skjælåsen i Stortinget i dag.

    I dag bor 5000 barn i norske asylmottak, 62 av dem har bodd der i mer enn tre år, melder NRK.

    Адреса и телефоны UDI

    Vår adresse, telefonnummer og faks er:

    Utlendingsdirektoratet
    Postboks 8108 Dep.
    0032 Oslo

    Besøksadresse: Hausmannsgt. 21, Oslo
    Telefon: 23 35 15 00
    Faks: 23 35 15 01


    UDIs regionkontorer

    Regionkontor Øst
    Postboks 8789
    Youngstorget
    0028 Oslo
    Tlf: 23 31 10 40
    Faks: 23 31 10 50/23 31 10 52

    Besøksadresse:
    Youngstorget 1
    Oslo
    Regionkontor Indre Østland
    Postboks 445
    2803 Gjøvik
    Tlf: 61 14 65 00
    Fax: 61 17 08 95/61 17 57 14
    Besøksadresse:
    Storgate 10
    Gjøvik
    Regionkontor Sør
    Postobks  647
    4666 Kristiansand
    Tlf: 38 10 60 60
    Fax: 38 02 04 80
    Besøksadresse:
    Slottsquartalet
    Tordenskjoldsgate 9
    Kristiansand
    Regionkontor Vest
    Postboks 4048
    5835 Bergen
    Tlf: 55 30 09 99
    Fax: 55 30 09 88
    Besøksadresse:
    Buegården 8
    Bergen
    Regionkontor Midt Norge
    7005 Trondheim
    Tlf: 73 89 24 00
    Fax: 73 89 24 01
    Besøksadresse:
    Peter Egges plass 2
    Trondheim

    Regionkontor Nord
    Postboks 683
    8508 Narvik
    Tlf: 76 96 58 10
    Fax: 76 96 58 39

    Besøksadresse:
    Havnegaten 28

    Faksnummer til UDIs avdelinger

     

    - ---------------------------------------------------------------------------------------

    Tsjetsjenske asylsøkere
    Ingress starter her NRK gikk mandag 8. mars ut med gale opplysninger om at UDI vil avslå asylsøknader fra tsjetsjenere på flukt. Behandlingen av asylsøknader fra tsjetsjenere har vært midlertidig stanset siden midten av oktober 2003, og er foreløpig ikke gjenopptatt.

    UDI har ennå ikke tatt noen beslutning om når de tsjetsjenske sakene skal gjenopptas og hvilken praksis som skal følges. For å vurdere sikkerheten for tsjetsjenere i Russland gjennomførte UDI i november 2003 og februar 2004 delegasjonsreiser i Den russiske føderasjon. I tillegg skal UDI ha et møter med frivillige organisasjoner, bl.a. Helsingfors-komiteen for å diskutere funnene disse organisasjonene har gjort på sine reiser i  Russland. Dessuten vil UDI enda en gang sjekke opplysningene fra UNHCR i Russland.
     
     - Det gjøres alltid nøye vurderinger av forholdene i landet i forbindelse med behandlingen av asylsøknader.. Vi vil ta de opplysningene vi får fra UNHCR og Helsingfors-komiteen til vurdering før vi gjenopptar behandlingen av asylsøknadene fra etniske tsjetsjenere. Det presiseres at alle søknadene uansett vil bli vurdert individuelt,  sier Paula Tolonen, avdelingsdirektør for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet.

    Publisert: 08.03.2004
    Sist oppdatert: 08.03.2004

     

     

    Vil kaste ut tsjetsjenere

    Utlendingsdirektoratet vil avslе asylsшknader fra tsjetsjenere pе flukt. De mener flyktningene kan bosette seg andre steder i Russland.


    Publisert 08.03.2004 06:05.



    Krigen i Tsjetsjenia har fшrt til at den tsjetsjenske sivilbefolkningen utsettes for uvilkеrlig vold, forsvinninger og tortur, bеde av russiske soldater og tsjetsjenske opprшrere.

    Stadig flere шnsker seg bort fra omrеdet, noe som har fшrt til at strшmmen av tsjetsjenske asylsшkere til Norge har шkt kraftig.

    Vil avvise flyktningene

    I fjor kom det 1.450 flyktninger fra Russland til Norge. Det er flere enn det kommer fra noe annet land.

    Den sterke шkningen har fшrt til at Utlendingsdirektoratet (UDI) prшver е finne alternativer til е innvilge sшknadene fra flyktningene, og trolig vil UDI finne en еpning for е kunne sende flyktningene ut av landet.

    - Vi vurderer at tsjetsjenske asylsшkere kan bosette seg andre steder i Russland enn i Tsjetsjenia, sier avdelingsdirektшr
    i UDI, Paula Tolonen.

    - Staten fikk panikk

    Med denne vurderingen til grunn for behandlingen av asylsшknader, vil trolig svжrt mange sшknader bli avslеtt. Men situasjonen for tsjetsjenerne har ikke endret seg sе mye at det skulle tilsi at det er forsvarlig, sier Aage Borchgrevinch i Helsingforskomiteen.

    - Dette henger sammen med at man fikk panikk da det kom mange sшknader, og шnsket е forme terrenget etter det kartet man ville lage. Det er flaut og veldig trist, sier han.

    Ifшlge Borchgrevinch er vi pе ville veier dersom det er antallet pе de som sшker som skal bestemme hvem som fеr lov til е bli i landet.

    - Kan bli sendt til krigsomrеder

    UDI lover at de tsjetsjenske asylsшkerne ikke skal sendes til omrеder hvor de risikerer е bli forfulgt, men dette har Norge ingen mulighet til е kontrollere, mener FNs hшykommisjonжr for flyktninger.

    Asyladvokat Trond Olsen Nжss advarer om at det kan vжre fare for at de utviste asylsшkerne blir sendt tilbake til det omrеdet de opprinnelig flytktet fra.

    - Russiske myndigheter utviser et press pе denne gruppen for е resie tilbake til Tsjetsjenia, og det vil vжre en meget alvorlig situasjon, sier han.

    - Dеrlig lшsning uansett

    Men selv om tsjetsjenerne ikke skulle bli tvunget tilbake til det krighsherjede omrеdet, vil det likevel ikke vжre en god lшsning е sende dem tilbake til et Russland hvor de ikke fеr beskyttelse av myndighetene, mener Anne Marit Austbш i Flyktningerеdet.

    - De har problemer med е fе lov til е bosette seg i andre deler av landet, og de har problemer med е fе tilgang til grunnleggende helsetjenester og utdanning, sier hun.

     

     

    Midlertidig stopp i behandling av asylsшknader fra tsjetsjenere

    Ingress starter her Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennomgеr nе sin praksis for behandling av  tsjetsjenske asylsшkere, etter at tilstrшmningen av russiske asylsшkere med tsjetsjensk bakgrunn har шkt kraftig de siste mеnedene.
     
    - Kun søkere som kvalifiserer for asyl og klare avslagssaker ferdigbehandles mens gjennomgangen pågår. Vi regner med å begynne å fatte individuelle vedtak igjen i de øvrige sakene i desember, sier avdelingsdirektør Paula Tolonen i UDI. 

    Bakgrunnen for at UDI har satt i gang praksisgjennomgangen er en kraftig økning i tilstrømningen av russiske asylsøkere av tsjetsjensk opprinnelse de siste månedene. Til og med september har det kommet 1450 russiske asylsøkere til Norge, mer enn 300 av dem i i løpet av september. Andelen med tilknytning til Tsjetsjenia har økt, og har den senere tid ligget på rundt 90 prosent av av det totale antallet russiske asylsøkere. Andre land i Europa har ikke opplevd en tilsvarende kraftig økning i antall asylsøkere fra Tsjetsjenia.

    UDIs praksisgjennomgang vil blant annet innebære at det foretas en ny vurdering av forholdene for tsjetsjenere i konfliktens nærområder og i Russland for øvrig, og en nærmere kartlegging av andre europeiske lands praksis i behandlingen av tsjetsjenske asylsøkere.

    Så langt i år (til og med september) har UDI behandlet asylsøknader for 1330 russiske statsborgere. 121 personer har fått innvilget asyl på fordi de har et individuelt behov for beskyttelse. Alle disse er tsjetsjenere. 523 personer har fått innvilget opphold av beskyttelsesgrunner, også dette i all hovedsak tsjetsjenere. 470 søkere har fått avslag på sine søknader, både andre russere og tsjetsjenere bosatt i andre deler av Russland. I tillegg har 169 personer etter behandling i forhold til Dublin-konvensjonen blitt avslått og henvist til andre europeiske land for vurdering.

    Kontaktperson for pressehenvendelser:
    Avdelingsdirektør Paula Tolonen, telefon 23 35 18 35 / 913 12 825.
    Publisert: 14.10.2003
    Sist oppdatert: 14.10.2003

    En sak med flere sider
    Ingress starter her I Aftenposten 7. februar svarer fungerende avdelingsdirektør Morten Hansen på Barneombudets kritikk av UDIs håndtering av søknader om familiegjenforening fra særkullsbarn som er i Norge.
    Fungerende avdelingsdirektør Morten Hansen
    Fungerende avdelingsdirektør Morten Hansen
    I Aftenposten 26. januar og 27. januar fikk UDI kraftig kritikk for å ha avslått en søknad om familiegjenforening fra en ni år gammel jente fra Moldova som er i Norge sammen med mor, som har giftet seg med en norsk mann. Barneombud Trond Waage slår fast at det strider mot FNs barnekonvensjon at det ikke er gjort unntak fra regelen om at slike søknader skal fremmes fra hjemlandet.
     
    Vedtaket i saken Aftenposten omtaler ble fattet før Kommunal- og regionalminister Erna Solberg stoppet behandlingen av disse sakene for å gjennomgå regelverket på området. UDI avga før jul sin faglige vurdering av eventuelle konsekvenser av å endre regelverket.
     
    Disse sakene er vanskelige, og har flere sider enn det umiddelbart kan se ut til når enkeltsaker omtales i media. Utlendingsdirektoratet har så langt ment at hensynet til de barna som risikerer å bli tatt ut av sitt kjente miljø i hjemlandet for å flytte til Norge uten at det er sikkert at de får bli her, veier tyngre enn hensynet til de barna som etter et kortere opphold her henvises til å reise tilbake til hjemlandet for å vente på svar på søknaden - i sitt vante miljø. Det er langt fra alle særkullsbarn som søker fra Norge som oppfyller kravene for å få en oppholdstillatelse, og hvis alle klagemuligheter benyttes vil oppholdet i Norge bli langt, og en påfølgende retur til hjemlandet desto mer opprivende. Med dette som bakgrunn mener UDI at hensynet til barn som gruppe tilsier et annet resultat enn hensynet til det enkelte barn, og at en videreføring av dagens søknadsprosedyre forankret i regelverket samlet sett og på sikt utsetter færre barn for uheldige påkjenninger.
     
    Dokumentasjonen som framlegges i forbindelse med søknader om familiegjenforening er ofte langt mindre pålitelig enn den kan se ut til å være i saken Aftenposten omtalte. UDI har i flere saker funnet at dokumentasjon som er framlagt om for eksempel omsorgsrett og samtykke fra den andre forelderen til at barnet kan flytte til Norge, har vært falsk. Da er det rimelig å spørre om ikke alternativet som gir minst belastning, er at denne typen spørsmål avklares mens barnet fortsatt er i hjemlandet?
     
    De øvrige Schengen-landene har tilsvarende bestemmelser for søknad om familiegjenforening som vi har i Norge. I flere land er reglene strengere enn her, slik at både foreldre og barn må søke om oppholdstillatelse fra hjemlandet. I et nytt EU-direktiv om felles minimumsregler for familiegjenforening slås det også fast at søknader om familiegjenforening som hovedregel skal fremmes fra utlandet.
     
    I Aftenpostens artikkel hevdes det at slike søknader automatisk avslås. Realiteten er at hver sak behandles individuelt. UDI har i en rekke saker gjort unntak fra hovedregelen om søknad fra utlandet, for eksempel når barn eller foreldre risikerer forfølgelse i hjemlandet eller ved alvorlig sykdom. Videre hevdes det i flere saker at barn må reise alene til hjemlandet. Til det er å bemerke at i mange tilfeller kan foreldrene ta ansvar for at det ikke skjer, selv om det kan være upraktisk for en nygift mor å reise ut av landet igjen for en kortere periode. Det har ingen reelle konsekvenser for mors oppholdstillatelse at hun reiser tilbake til hjemlandet med sitt barn mens barnets søknad behandles.
     
    Publisert: 29.01.2004
    Sist oppdatert: 29.01.2004
     

    ВРЕМЕННОЕ ПРЕКРАЩЕНИЕ РАССМОТРЕНИЯ

    ЗАЯВЛЕНИЙ О ПРЕДОСТАВЛЕНИИ УБЕЖИЩА ОТ ЧЕЧЕНЦЕВ

    Директорат по делам иностранцев в настоящее время пересматривает свою практику рассмотрения заявлений о предоставлении убежища чеченцам в связи сильным увеличением количества заявлений от российских граждан чеченского происхождения в последние месяцы.

    В течение периода пересмотра будет закончено рассмотрение только таких дел, где совершенно очевидно имеются основания для предоставления убежища или где очевидно имеются основания для отказа. По словам г-жи Паулы Толонен, зам. начальника управления Директората по делам иностранцев, рассмотрение остальных дел и принятие решений по ним откладывается до декабря.

    Причиной пересмотра практики рассмотрения заявлений от чеченцев является сильный рост количества заявлений от российских граждан чеченского происхождения в последние месяцы. В течение девяти месяцев этого года, включая сентябрь, поступило 1450 заявлений от российских граждан о предоставлении убежища, причем более 300 только за сентябрь. Доля заявлений от граждан из Чечни возросла, и в последнее время составляет около 90% общего количества заявлений от российских граждан. В других европейских странах не наблюдался аналогичный рост количества заявлений о предоставлении убежища от граждан из Чечни.

    Пересмотр практики рассмотрения заявлений в Директорате по делам иностранцев будет означать, между прочим, что будут снова изучены условия жизни чеченцев в конфликтных и прилегающих к ним районах и в России в целом, а также будет изучена практика других европейских стран по рассмотрению заявлений о предоставлении убежища от чеченцев.

    За девять месяцев этого года (включая сентябрь) Директорат по делам иностранцев рассмотрел 1330 заявлений о предоставлении убежища от российских граждан. 121 человек получили убежище, поскольку они испытывают индивидуальную потребность в защите. Все они чеченцы. 523 человека получили вид на жительство по причине необходимости в защите, и это также в основном чеченцы. 470 человек получили отказ, это касается остальных российских граждан и чеченцев, проживающих в других частях России. Кроме того, 169 человек получили отказ после рассмотрения в соответствии с Дублинской конвенцией и их заявления были направлены для рассмотрения в другие европейские страны.

    Контактное лицо для прессы:

    Зам. начальника управления Паула Толонен, тел. 23 35 18 35/ 913 12 825

    Дата: 14.10. 2003

     

               
     Copyright © nordnorsk@narod.ru 
  • Кулинарная книга
  • VIP зона
  • Мода
  • Юмор
  • Открытки
  • Хобби и увлечения