Slekten

Den norske Kongefamilien er en gren av fyrsteslekten Glьcksburg, som opprinnelig kommer fra Schleswig-Holstein i Tyskland. Den danske Kong Frederik VII (1808-63) var barnlшs. Allerede i 1840-еrene var man klar over at det Oldenburgske Kongehus i Danmark ville dш ut. Etter е ha gransket slektstavlene nшye, fant man frem til en tronfшlger - Prins Christian av Glьcksburg (1818-1906). Han stammet fra Kong Christian IIIs sшnn, Hans den yngre (1545-1622), og var i tillegg gift med Kong Christian VIIIs (1786-1848) niese, Prinsesse Louise av Hessen-Kassel (1817-1898). I 1853 vedtok danskene en ny tronfшlgerlov som gjorde Prins Christian til dansk tronfшlger. Da Kong Frederik VII dшde i 1863, ble Prins Christian den fшrste danske konge av huset Glьcksburg. Kong Christian IX og Dronning Louise fikk seks barn, og fordi flere av barna ble giftet inn i Europas fornemme Kongehus, ble Kong Christian gjerne omtalt som "Europas svigerfar". Sшnnen, den senere Kong Frederik VIII (1843-1912), giftet seg med svenske Prinsesse Louise (1851-1926), og paret var foreldre til Kong Haakon. Datteren, Alexandra (1844-1925), giftet seg med Prinsen av Wales (1841-1910), som senere ble Storbritannias Kong Edward VII. Dronning Maud var en av deres dшtre. I Kong Christian IXs regjeringstid samlet han hele familien med jevne mellomrom pе Fredensborg Slott nord for Kшbenhavn. Like fшr han dшde kunne Kong Christian IX glede seg over at sшnnesшnnen, Prins Carl, var blitt valgt til Norges Konge og datterdatteren, Prinsesse Maud, til Dronning. Den nye norske kongen tok navnet Haakon, og ga sin to еr gamle sшnn Alexander navnet Olav.   Kong Haakon Kong Haakon VII ble født 3. august 1872 på Charlottenlund Slott utenfor København og døde 21. september 1957 på Slottet i Oslo. Han var nest eldste sønn av Kong Frederik VIII og Dronning Louise av Danmark. Han var døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel og var Prins av Danmark. Til daglig brukte han navnet Carl. Da han ble valgt til Norges Konge i 1905, tok han navnet Haakon. Oppvekst Sammen med sin eldste bror, den senere danske Kong Christian X, fikk han privatundervisning på Slottet. Etter å ha blitt konfirmert i 1886 begynte han på sin utdannelse som marineoffiser. Prinsen var med på mange utenlandstokt, og måtte gå gradene etter samme regler som kullkameratene   Familie Prins Carl giftet seg med sin britiske kusine, Prinsesse Maud (1869-1938), i 1896. Hun var datter av Kong Edward VII og Dronning Alexandra av Storbritannia. Paret fikk sønnen Alexander som ble født 2. juli 1903. Dronning Maud døde 20. november 1938 under et opphold i London. Konge 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen med Sverige, og Kong Oscar II måtte gå av som norsk konge. Den svenske kongen avslo et tilbud om å gi den norske tronen til en svensk prins. Stortinget rettet seg derfor til den danske Prins Carl. Han forlangte at spørsmålet om monarki eller republikk skulle avgjøres ved en folkeavstemning og et klart flertall sa ja til monarki. Deretter ble Prins Carl enstemmig valgt til Norges Konge av Stortinget. Den nyvalgte kongen tok navnet Haakon, og ga sønnen navnet Olav. Den 25. november kom den nye norske kongefamilien til Oslo og ble varmt mottatt av sine nye landsmenn. Første år De første årene benyttet Kongeparet til å bli bedre kjent med sitt nye fedreland. På vei til kroningen i Nidarosdomen i Trondheim i 1906 reiste Kong Haakon og Dronning Maud med tog, hest og vogn, og skip. Året etter reiste Kongefamilien i Nord-Norge. Under 1. verdenskrig la den norske regjeringen vekt på å holde Norge nøytralt for å sikre forsyningslinjene. Kong Haakon var en nær støttespiller. I 1914 deltok han på trekongemøtet i Malmö for vise at de tre skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, sto sammen om å være nøytrale. Kong Haakon var alltid lojal mot politiske vedtak, og lot seg aldri utnytte av noen politiske grupper. I 1928 fulgte Kong Haakon de konstitusjonelle spillereglene fullt ut da han utnevnte den første arbeiderpartiregjeringen i Norge - til tross for protester fra de borgerlige partiene. 2. verdenskrig I 1940 ble Kongen satt på en virkelig prøve. Den tyske okkupasjonsmakten forsøkte å sikre seg Konge og Regjering da Norge ble invadert 9. april, men både Kongefamilien, Regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene kom seg unna før tyskerne rykket inn i Oslo. På Elverum ga Stortinget Konge og Regjering fullmakt til å styre landet så lenge krigen varte. Kongen svarte nei på tyskernes krav om å utnevne en regjering med nasjonalsosialisten Vidkun Quisling som statsminister. Han fremholdt at han ikke ville påvirke Regjeringens standpunkt i saken, men for egen del ville han abdisere dersom Regjeringen mente de tyske krav burde imøtekommes. Etter Kongens nei satte tyskerne i gang massive bombetokt mot Nybergsund der Kongen oppholdt seg, men både Kronprinsen og han selv kom seg i sikkerhet. Fem uker etter angrepet på Norge reiste Kongen, Kronprinsen og regjeringen fra Tromsø til England 7. juni 1940. I London ble det etablert en eksilregjering som skulle føre motstandskampen videre. Fra da av var Kong Haakon det fremste symbolet på det norske folks vilje til å slåss for et fritt og selvstendig Norge. Kongens radiotaler fra London ble et lyspunkt i en mørk tilværelse. Kongen og resten av Kongefamilien fikk en varm mottakelse da de etter frigjøringen kom tilbake til fedrelandet. Gjenreisning Etter hjemkomsten reiste Kong Haakon Norge rundt for å se på krigsødeleggelsene, sette seg inn i gjenreisningsarbeidet og for å møte folket. Den første delen av rundreisen fant sted sensommeren 1945, mens andre etappe av den store rundreisen ble gjennomført sommeren året etter. Foran Kong Haakons 75-årsdag ble det tatt et initiativ til å sette i gang en stor innsamlingsaksjon for å få myndigheter og folk til å bidra til en gave i form av et Kongeskip. Den britiske motoryachten "Philante" ble kjøpt inn og på 75 årsdagen i 1947, fikk Kong Haakon overrakt en modell av skipet som skulle være klart til sommeren etter. Kongen satte stor pris på folkegaven. I årene som fulgte var han på tokt med skipet som fikk navnet K/S "Norge", i nære og fjerne farvann. Kong Haakons siste sjøreise med Kongeskipet var sommeren 1955, da han besøkte Nordmøre og Romsdal