ВНИМАНИЕ! ВСЕ МАТЕРИАЛЫ ПО UDI (документы,новости,ссылки и многое другое) НАХОДЯТСЯ ЗДЕСЬ. А здесь вы можете скачать некоторые из документов и разъяснений о визах, работе, социальной помоще и учёбе в Норвегии

----------------------------------------------

Gebyrfritak for nye EU/EØS borgere som søker arbeidstillatelse i Norge

Fra og med 1. april kan borgere av de nye EU/EØS landene søke om arbeidstillatelse etter nye overgangsregler. De som leverer inn søknad etter det nye regelverket er fritatt for gebyr, men søknaden vil ikke bli avgjort før 1. mai.

Søker man imidlertid om arbeidstillatelse etter det gamle regelverket må man betale gebyr på kroner 600.   Fra 1. mai 2004 blir Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta medlemmer av EU.   Bakgrunn for gebyrfritak Hensikten med gebyrfritak er å unngå en strøm av henvendelser de første dagene etter utvidelsen av EU/EØS.  Siden den nye loven tidligst trer i kraft 1. mai, vil ikke myndighetene kunne fatte vedtak i disse sakene før denne datoen.   Regjeringens forslag Regjeringen har varslet at den ønsker overgangsregler som begrenser den frie bevegeligheten for arbeidstakere i en periode. En proposisjon med forslag til nødvendige endringer av utlendingsloven ble lagt fram for Stortinget 19. mars. Hele dokumentet er tilgjengelig på Internettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet. Der vil man også kunne lese proposisjonen og høringsuttalelsene.   Forslaget innebærer at overgangsordninger skal gjelde for arbeidstakere fra de nye medlemslandene unntatt Kypros og Malta. Dersom Stortinget vedtar lovendringene vil endringene tre i kraft samtidig som EU/EØS utvides 1. mai.   Tredjelandsregelverket Behandlingen av søknader om arbeidstillatelse for personer som ikke er medlem av EU/EØS behandles etter regelverket for tredjelandsborgere. I dag betaler disse kroner 600 i gebyr for å få behandlet sin søknad. De som ønsker en søknad behandlet etter tredjelandsregelverket, kan få det. Disse søknadene vil ikke stilles i bero i påvente av regelendringene, men søknader som ikke er behandlet innen 1. mai, vil bli behandlet etter de nye overgangsreglene.

Vil ha amnesti for barnefamilier /планируется амнистия для семей с детьми

LILLEHAMMER (P4)   Barnefamilier som har bodd mer enn tre år på asylmottak, må få amnesti.
 планируется амнистия для семей с детьми проживших в муттаках более трех лет
Dette forslaget ble fremmet av Senterpartiets Rune Skjælåsen i Stortinget i dag.

I dag bor 5000 barn i norske asylmottak, 62 av dem har bodd der i mer enn tre år, melder NRK.

Адреса и телефоны UDI Vår adresse, telefonnummer og faks er: Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep. 0032 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt. 21, Oslo Telefon: 23 35 15 00 Faks: 23 35 15 01 UDIs regionkontorer Regionkontor Øst Postboks 8789 Youngstorget 0028 Oslo Tlf: 23 31 10 40 Faks: 23 31 10 50/23 31 10 52 Besøksadresse: Youngstorget 1 Oslo Regionkontor Indre Østland Postboks 445 2803 Gjøvik Tlf: 61 14 65 00 Fax: 61 17 08 95/61 17 57 14 Besøksadresse: Storgate 10 Gjøvik Regionkontor Sør Postobks  647 4666 Kristiansand Tlf: 38 10 60 60 Fax: 38 02 04 80 Besøksadresse: Slottsquartalet Tordenskjoldsgate 9 Kristiansand Regionkontor Vest Postboks 4048 5835 Bergen Tlf: 55 30 09 99 Fax: 55 30 09 88 Besøksadresse: Buegården 8 Bergen Regionkontor Midt Norge 7005 Trondheim Tlf: 73 89 24 00 Fax: 73 89 24 01 Besøksadresse: Peter Egges plass 2 Trondheim Regionkontor Nord Postboks 683 8508 Narvik Tlf: 76 96 58 10 Fax: 76 96 58 39 Besøksadresse: Havnegaten 28 Faksnummer til UDIs avdelinger   - --------------------------------------------------------------------------------------- Tsjetsjenske asylsøkere NRK gikk mandag 8. mars ut med gale opplysninger om at UDI vil avslå asylsøknader fra tsjetsjenere på flukt. Behandlingen av asylsøknader fra tsjetsjenere har vært midlertidig stanset siden midten av oktober 2003, og er foreløpig ikke gjenopptatt. UDI har ennå ikke tatt noen beslutning om når de tsjetsjenske sakene skal gjenopptas og hvilken praksis som skal følges. For å vurdere sikkerheten for tsjetsjenere i Russland gjennomførte UDI i november 2003 og februar 2004 delegasjonsreiser i Den russiske føderasjon. I tillegg skal UDI ha et møter med frivillige organisasjoner, bl.a. Helsingfors-komiteen for å diskutere funnene disse organisasjonene har gjort på sine reiser i  Russland. Dessuten vil UDI enda en gang sjekke opplysningene fra UNHCR i Russland.    - Det gjøres alltid nøye vurderinger av forholdene i landet i forbindelse med behandlingen av asylsøknader.. Vi vil ta de opplysningene vi får fra UNHCR og Helsingfors-komiteen til vurdering før vi gjenopptar behandlingen av asylsøknadene fra etniske tsjetsjenere. Det presiseres at alle søknadene uansett vil bli vurdert individuelt,  sier Paula Tolonen, avdelingsdirektør for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet. Publisert: 08.03.2004 Sist oppdatert: 08.03.2004     Vil kaste ut tsjetsjenere Utlendingsdirektoratet vil avslе asylsшknader fra tsjetsjenere pе flukt. De mener flyktningene kan bosette seg andre steder i Russland. Publisert 08.03.2004 06:05. Krigen i Tsjetsjenia har fшrt til at den tsjetsjenske sivilbefolkningen utsettes for uvilkеrlig vold, forsvinninger og tortur, bеde av russiske soldater og tsjetsjenske opprшrere. Stadig flere шnsker seg bort fra omrеdet, noe som har fшrt til at strшmmen av tsjetsjenske asylsшkere til Norge har шkt kraftig. Vil avvise flyktningene I fjor kom det 1.450 flyktninger fra Russland til Norge. Det er flere enn det kommer fra noe annet land. Den sterke шkningen har fшrt til at Utlendingsdirektoratet (UDI) prшver е finne alternativer til е innvilge sшknadene fra flyktningene, og trolig vil UDI finne en еpning for е kunne sende flyktningene ut av landet. - Vi vurderer at tsjetsjenske asylsшkere kan bosette seg andre steder i Russland enn i Tsjetsjenia, sier avdelingsdirektшr i UDI, Paula Tolonen. - Staten fikk panikk Med denne vurderingen til grunn for behandlingen av asylsшknader, vil trolig svжrt mange sшknader bli avslеtt. Men situasjonen for tsjetsjenerne har ikke endret seg sе mye at det skulle tilsi at det er forsvarlig, sier Aage Borchgrevinch i Helsingforskomiteen. - Dette henger sammen med at man fikk panikk da det kom mange sшknader, og шnsket е forme terrenget etter det kartet man ville lage. Det er flaut og veldig trist, sier han. Ifшlge Borchgrevinch er vi pе ville veier dersom det er antallet pе de som sшker som skal bestemme hvem som fеr lov til е bli i landet. - Kan bli sendt til krigsomrеder UDI lover at de tsjetsjenske asylsшkerne ikke skal sendes til omrеder hvor de risikerer е bli forfulgt, men dette har Norge ingen mulighet til е kontrollere, mener FNs hшykommisjonжr for flyktninger. Asyladvokat Trond Olsen Nжss advarer om at det kan vжre fare for at de utviste asylsшkerne blir sendt tilbake til det omrеdet de opprinnelig flytktet fra. - Russiske myndigheter utviser et press pе denne gruppen for е resie tilbake til Tsjetsjenia, og det vil vжre en meget alvorlig situasjon, sier han. - Dеrlig lшsning uansett Men selv om tsjetsjenerne ikke skulle bli tvunget tilbake til det krighsherjede omrеdet, vil det likevel ikke vжre en god lшsning е sende dem tilbake til et Russland hvor de ikke fеr beskyttelse av myndighetene, mener Anne Marit Austbш i Flyktningerеdet. - De har problemer med е fе lov til е bosette seg i andre deler av landet, og de har problemer med е fе tilgang til grunnleggende helsetjenester og utdanning, sier hun.     Midlertidig stopp i behandling av asylsшknader fra tsjetsjenere Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennomgеr nе sin praksis for behandling av  tsjetsjenske asylsшkere, etter at tilstrшmningen av russiske asylsшkere med tsjetsjensk bakgrunn har шkt kraftig de siste mеnedene.   - Kun søkere som kvalifiserer for asyl og klare avslagssaker ferdigbehandles mens gjennomgangen pågår. Vi regner med å begynne å fatte individuelle vedtak igjen i de øvrige sakene i desember, sier avdelingsdirektør Paula Tolonen i UDI.  Bakgrunnen for at UDI har satt i gang praksisgjennomgangen er en kraftig økning i tilstrømningen av russiske asylsøkere av tsjetsjensk opprinnelse de siste månedene. Til og med september har det kommet 1450 russiske asylsøkere til Norge, mer enn 300 av dem i i løpet av september. Andelen med tilknytning til Tsjetsjenia har økt, og har den senere tid ligget på rundt 90 prosent av av det totale antallet russiske asylsøkere. Andre land i Europa har ikke opplevd en tilsvarende kraftig økning i antall asylsøkere fra Tsjetsjenia. UDIs praksisgjennomgang vil blant annet innebære at det foretas en ny vurdering av forholdene for tsjetsjenere i konfliktens nærområder og i Russland for øvrig, og en nærmere kartlegging av andre europeiske lands praksis i behandlingen av tsjetsjenske asylsøkere. Så langt i år (til og med september) har UDI behandlet asylsøknader for 1330 russiske statsborgere. 121 personer har fått innvilget asyl på fordi de har et individuelt behov for beskyttelse. Alle disse er tsjetsjenere. 523 personer har fått innvilget opphold av beskyttelsesgrunner, også dette i all hovedsak tsjetsjenere. 470 søkere har fått avslag på sine søknader, både andre russere og tsjetsjenere bosatt i andre deler av Russland. I tillegg har 169 personer etter behandling i forhold til Dublin-konvensjonen blitt avslått og henvist til andre europeiske land for vurdering. Kontaktperson for pressehenvendelser: Avdelingsdirektør Paula Tolonen, telefon 23 35 18 35 / 913 12 825. Publisert: 14.10.2003 Sist oppdatert: 14.10.2003

En sak med flere sider I Aftenposten 7. februar svarer fungerende avdelingsdirektør Morten Hansen på Barneombudets kritikk av UDIs håndtering av søknader om familiegjenforening fra særkullsbarn som er i Norge. Fungerende avdelingsdirektør Morten Hansen I Aftenposten 26. januar og 27. januar fikk UDI kraftig kritikk for å ha avslått en søknad om familiegjenforening fra en ni år gammel jente fra Moldova som er i Norge sammen med mor, som har giftet seg med en norsk mann. Barneombud Trond Waage slår fast at det strider mot FNs barnekonvensjon at det ikke er gjort unntak fra regelen om at slike søknader skal fremmes fra hjemlandet.   Vedtaket i saken Aftenposten omtaler ble fattet før Kommunal- og regionalminister Erna Solberg stoppet behandlingen av disse sakene for å gjennomgå regelverket på området. UDI avga før jul sin faglige vurdering av eventuelle konsekvenser av å endre regelverket.   Disse sakene er vanskelige, og har flere sider enn det umiddelbart kan se ut til når enkeltsaker omtales i media. Utlendingsdirektoratet har så langt ment at hensynet til de barna som risikerer å bli tatt ut av sitt kjente miljø i hjemlandet for å flytte til Norge uten at det er sikkert at de får bli her, veier tyngre enn hensynet til de barna som etter et kortere opphold her henvises til å reise tilbake til hjemlandet for å vente på svar på søknaden - i sitt vante miljø. Det er langt fra alle særkullsbarn som søker fra Norge som oppfyller kravene for å få en oppholdstillatelse, og hvis alle klagemuligheter benyttes vil oppholdet i Norge bli langt, og en påfølgende retur til hjemlandet desto mer opprivende. Med dette som bakgrunn mener UDI at hensynet til barn som gruppe tilsier et annet resultat enn hensynet til det enkelte barn, og at en videreføring av dagens søknadsprosedyre forankret i regelverket samlet sett og på sikt utsetter færre barn for uheldige påkjenninger.   Dokumentasjonen som framlegges i forbindelse med søknader om familiegjenforening er ofte langt mindre pålitelig enn den kan se ut til å være i saken Aftenposten omtalte. UDI har i flere saker funnet at dokumentasjon som er framlagt om for eksempel omsorgsrett og samtykke fra den andre forelderen til at barnet kan flytte til Norge, har vært falsk. Da er det rimelig å spørre om ikke alternativet som gir minst belastning, er at denne typen spørsmål avklares mens barnet fortsatt er i hjemlandet?   De øvrige Schengen-landene har tilsvarende bestemmelser for søknad om familiegjenforening som vi har i Norge. I flere land er reglene strengere enn her, slik at både foreldre og barn må søke om oppholdstillatelse fra hjemlandet. I et nytt EU-direktiv om felles minimumsregler for familiegjenforening slås det også fast at søknader om familiegjenforening som hovedregel skal fremmes fra utlandet.   I Aftenpostens artikkel hevdes det at slike søknader automatisk avslås. Realiteten er at hver sak behandles individuelt. UDI har i en rekke saker gjort unntak fra hovedregelen om søknad fra utlandet, for eksempel når barn eller foreldre risikerer forfølgelse i hjemlandet eller ved alvorlig sykdom. Videre hevdes det i flere saker at barn må reise alene til hjemlandet. Til det er å bemerke at i mange tilfeller kan foreldrene ta ansvar for at det ikke skjer, selv om det kan være upraktisk for en nygift mor å reise ut av landet igjen for en kortere periode. Det har ingen reelle konsekvenser for mors oppholdstillatelse at hun reiser tilbake til hjemlandet med sitt barn mens barnets søknad behandles.   Publisert: 29.01.2004 Sist oppdatert: 29.01.2004   ВРЕМЕННОЕ ПРЕКРАЩЕНИЕ РАССМОТРЕНИЯ ЗАЯВЛЕНИЙ О ПРЕДОСТАВЛЕНИИ УБЕЖИЩА ОТ ЧЕЧЕНЦЕВ Директорат по делам иностранцев в настоящее время пересматривает свою практику рассмотрения заявлений о предоставлении убежища чеченцам в связи сильным увеличением количества заявлений от российских граждан чеченского происхождения в последние месяцы. В течение периода пересмотра будет закончено рассмотрение только таких дел, где совершенно очевидно имеются основания для предоставления убежища или где очевидно имеются основания для отказа. По словам г-жи Паулы Толонен, зам. начальника управления Директората по делам иностранцев, рассмотрение остальных дел и принятие решений по ним откладывается до декабря. Причиной пересмотра практики рассмотрения заявлений от чеченцев является сильный рост количества заявлений от российских граждан чеченского происхождения в последние месяцы. В течение девяти месяцев этого года, включая сентябрь, поступило 1450 заявлений от российских граждан о предоставлении убежища, причем более 300 только за сентябрь. Доля заявлений от граждан из Чечни возросла, и в последнее время составляет около 90% общего количества заявлений от российских граждан. В других европейских странах не наблюдался аналогичный рост количества заявлений о предоставлении убежища от граждан из Чечни. Пересмотр практики рассмотрения заявлений в Директорате по делам иностранцев будет означать, между прочим, что будут снова изучены условия жизни чеченцев в конфликтных и прилегающих к ним районах и в России в целом, а также будет изучена практика других европейских стран по рассмотрению заявлений о предоставлении убежища от чеченцев. За девять месяцев этого года (включая сентябрь) Директорат по делам иностранцев рассмотрел 1330 заявлений о предоставлении убежища от российских граждан. 121 человек получили убежище, поскольку они испытывают индивидуальную потребность в защите. Все они чеченцы. 523 человека получили вид на жительство по причине необходимости в защите, и это также в основном чеченцы. 470 человек получили отказ, это касается остальных российских граждан и чеченцев, проживающих в других частях России. Кроме того, 169 человек получили отказ после рассмотрения в соответствии с Дублинской конвенцией и их заявления были направлены для рассмотрения в другие европейские страны. Контактное лицо для прессы: Зам. начальника управления Паула Толонен, тел. 23 35 18 35/ 913 12 825 Дата: 14.10. 2003